Det er blitt den 12. Oktober i herrens år 2009. Allerede ett par ganger har kong-vinter lagt sitt hvite teppe rundt oss, for så å forsvinne igjen. Bredden langs elva er ikke lenger lysegrønn, slik den var for noen få måneder siden, – da vi stod og kikka på ørreten bak steinen på rettstrekka. Der den gang på gang viste sin interesse for både Baetis Rhodanier og mygg som kom seilende forbi dens matvindu.

Elva har nå vært stengt for fiske i litt over en måned, og det setter nok ørreten i elva mer pris på enn oss fiskere. Men når vi tenker etter så er det helt greit, at de nå får lov til å boltre seg i gytegropene for å sikre elvas fremtidige insektsspisende, sære og ikke minst lure ørreter.

På gytefronten går det rykter om at det er observert ørret i full gang – og flere steder har den etterlatt seg disse såkalte gropene, eneste bevis på at det foregår noe under vannfilmen akkurat nå. Vi får nå bare krysse fingrene for at disse ørsmå rognene klarer vinteren, og klekker sånn uttpå litt når varmen igjen setter nytt liv i elva.

Det har vært bra tråkk rundt elva denne sesongen, ikke bare av fiskere men også av andre som liker å ta ettermiddagsturen forbi denne vakre perla vi har. Fisketrykket har som tidligere, vært stort i begynnelsen av sesongen - for deretter å avta når de heftigste klekkingene er over. Tilbakemeldingene på de nye reglene har også vært positive – veldig positive. Tror at elva i år har fått flere tilhengere enn motstandere.

Om ikke lenge vil krakken på Blekkdammen gradvis bli borte av et tykt hvitt teppe, og stillheten trår til for fullt ved elvebredden. Før det igjen åpner med brask og bram 10.mai neste år. Da er vi der – gjerne på krakken med en liten kaffetår i hånda, igjen ventende på årets første vak.

Takker Lars Ninive for bildene han har sendt oss.