Hunnselva
Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørsfeltet strekker seg fra Lygna i sør til Gjøvik og Vardal i nord. Den er av de få elvene i Norge som renner nordover. Tilsig fra humusbrunt vann fra myrer og små skogstjern i vest og fra kalkholdig bekker og vann på østsida, gjør vassdraget næringsrikt.
Elva renner ut i Mjøsa gjennom Gjøvik sentrum og representerer en rekke ulike miljøutfordringer. Kraftutbygging og veiutbygging har medført større inngrep. Også forurensingsmessig har elva store utfordringer ved at det i lang tid har vært betydelig industri langs vassdraget og problemer med overgjødsling på grunn av landbruksavrenning og utslipp fra spredt bebyggelse i de øvre delene. Som sidevassdrag til Mjøsa har Hunnselva bidratt betydelig til forurensningen i innsjøen. Først og fremst med tilførsel av organisk materiale, lut og syre fra treforedling, papirproduksjon og trefiberplater. Men også adskillige gift- og metallutslipp fra den metallurgiske og galvanotekniske industrien førte til en belastning som elva ikke maktet å ta hand om. Resultatet ble en svært forurenset elv fra Raufoss og ned til utløpet i Mjøsa. Elva ble i sin tid betegnet som en av Nord-Europas mest forurensede elv. Huidtfelt-Kaas skrev at elva mistet sin bestand av Mjøsørret allerede på slutten av 1800-tallet. Elva var i lang tid uten liv.
Utnyttelse av elva kom tidlig i gang med kverner, møller, sager og stamper. Det rennende vannet var helt avgjørende for industrialiseringen på slutten av 1800-tallet. Både som elektrisk kraftkilde, prosessvann til industri og som resipient, har Hunnselva vært "kraftåra" i distriktet. Før var den også drikkevannskilde og fremdeles gir vassdraget livgivende dråper til jordbrukslandskapet langs Einafjorden og i Vardal.
Endring i vannkvaliteten til det bedre har skjedd over tid. Bedring kom med bygging av flere renseanlegg, både for industrien og for boligkloakk fra privathusholdning. Befolkningen har vært opptatt av og engasjert i det som har skjedd med Hunnselva. Det er ikke få spaltemeter som er ofret på dette vassdraget i lokalavisene. Det er takket være slik engasjement at elva i dag er reinere enn noen gang dette århundrede.
Det er tre reguleringsmagasiner og fire kraftverk i vassdraget, med en samlet årlig middelproduksjon på 34,6 Gwh. På veldig mange strekninger er det ikke pålagt minstevannføring. Enkelte konsesjonsvilkår for vannkraftverk er satt med utgangspunkt i tidligere vannkvalitet i vassdraget som eliminerte alt liv i nedre del av elva. Da situasjonen nå er kraftig forbedret, og hele elvestrekningen igjen er fiskeførende, kan revisjon av disse konsesjonsvilkårene være aktuelt.
Hunnselva ovenfor Raufoss har godt ørretfiske. I senere år har ørreten også kommet tilbake i de nedre deler av vassdraget. I 1993 ble det funnet fiskeyngel i Gjøvik sentrum, trolig var det mjøsørret som på ny hadde funnet veien opp i Hunnselva for å gyte - etter om lag hundre års fravær! I tillegg finnes ørekyt, sik, abbor, sørv, karuss, gjedde, harr, vedderbuk, mort og kreps i vassdraget. Gjedde og ørekyt er introduserte arter.
Hunnselva hadde tidligere rikelig med elveperlemuslinger. Arten er meget sårbar overfor inngrep av alle slag. Nå finnes det bare noen få eksemplarer igjen i elva, men de kan til gjengjeld leve i over hundre år - om de får være i fred. Natur- og kulturminnene langs elva er ikke like godt tatt vare på alle steder, og gjennom historien har mange gått tapt ved ødelegglese og liten verdsetting av denne type kulturhistorie. Likevel har vi i dag en rekke spor som forteller oss om vassdragets betydning for bosetting og virksomhet
Lokalbefolkningen langs Hunnselva har vært sterkt knyttet til elva både i fritida med badning og fiske, og i arbeid ved møller, sagbruk og fabrikker. Men ufarlig var det ikke å bo tett inntil et viltert og frådende våryrt vassdrag. Hunnselva har krevd flere menneskeliv, både arbeidsfolk og barn i lek langs bredden.
Kilde: Vannportalen.no