Ørreten i Hunnselva

 - hva har skjedd?

I 2003 utarbeidet fiskeutvalget i Vestre Toten Jeger og Fiskeforening en driftsplan og kunnskapsoppsummering om fisken i Hunnselva. Driftsplanen vurderes som et godt utgangspunkt til et hensiktsmessig forvaltningsverktøy, men synes ikke å klargjøre hvilke flaskehalser som gjelder for produksjon av ørret i elva. Fiskeutvalget anmodet derfor bistand fra Naturkompetanse AS for å fremskaffe dokumentasjon på de biologiske forholdene i elva. Dette notatet bør betraktes som et suplement til den vedtate driftsplanen, og innholdet i denne forutsettes derfor som kjent.

Bakgrunn

Det er en klar oppfatning lokalt at ørretbestanden i Hunnselva har tapt seg både i mengde og kvalitet de siste 15-20 årene. Det er gjort en del undersøkelser i systemet, spesielt med tanke på utviklingen av vannkvaliteten. Resultater fra de fiskebiologiske undersøkelsene som foreligger fra tidligere synes imidlertid å være noe usikre. Det ser ut til å være behov for supplerende undersøkelser av ungfisktetthet og en mer inngående vurdering av kvaliteten på gyteområdene.

Næringsituasjonen i Hunnselva har endret seg de siste 30 årene. Forurensingsituasjonen har forbedret seg betraktelig, men tilslamming  som følge av bygge- og anleggvirksomhet i nedbørsfeltet har økt betydelig. Gjedde og vasspest  ble registrert for første gang i elva på begynnelsen av 90-tallet, og det er blitt satt ut settefisk av ulikt opphav i lengre tid. I tillegg regnes det som sannsynelig at en del yngel er tilført elva ufrivillig gjennom rømming fra settefiskanlegget på Reinsvoll. Det er påvist en bestand av elvemusling i Hunnselva. Det synes imidlertid å være rekrutteringsvikt i denne, på lik linje med mange andre elvemuslingbestander på sør-østlandet. Elvemusling er en rødlisteart i norks fauna. Tilstedeværelse av elvemusling er positivt for vassdraget da den filtrerer vannet for organisk materiale. Påvirkningen i Hunnselva synes å ha vært (og er fortsatt) mange. Utfordringen i denne sammenheng blir derfor å skille ut de gjeldende flaskehalsene for produksjon av fisk i vassdraget.

(bilde oversiktskart)

Metoder

For å kartlegge den naturlige rekrutteringen av ørret i Hunnselva, ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat. Strøm fra apparatet bedøver fisken en kort stund slik at den kan fanges opp med håv. All fisk som ble samlet inn, ble oppbevart i bøtter med vann og lengdemålt til nærmeste millimeter før de blir sluppet ut i elva igjen. Ungfiskregistreringen ble gjennomført 8.-9. august 2005 på i alt 10 stasjoner på strekningen mellom Vestbakken kraftstasjon og Raufoss. Arealet av stasjonene ble målt opp slik at tetthet av fisk skulle kunne beregnes. Mengden av ørretunger på hver stasjon ble enten subjektivt vurdert eller ved at tetthet og fangsteffektivitet ble estimert ved tre gangers overfiske etter Bolin m.fl. (1989).

For å vurdere kvaliteten på eksisterende gyteplasser i elva foretok vi befaring sammen med lokale kjentmenn 2.oktober 2005. I tillegg gjorde Per Erik Svenskerud observasjoner i de påfølgende ukene og leverte inn opplysninger om fisk på de respektive gyteplassene. Gyteplassenes egnethet ble vurdert ut fra en kvalitativ bedømming av substratsammensetning, strømforhold, observasjoner av gytefisk samt registrert tetthet av ørretyngel (0+) ved el.fiske.

For å få en oversikt over påvirkninger av elva over tid, ble en håndfull lokale informanter intervjuet. Disse hadde alle god kjennskap til elva over lang tid og bidro med opplysninger de mente var av betydning for fisken i elva.

 

Resultater

I 2005 ble det fisket med el apparat på 10 stasjoner i elva. Vanntemperaturen var 14 grader ved el.fisket, og vannføringen var middels stor. Stasjonene skulle fiskes 3 ganger, men på grunn av lave tettheter (<10 fisk ved første gangs overfiske), ble de fleste stasjonen kun fisket èn gang. Det ble tilsammen fanget 149 ørret fra flere årsklasser. I tillegg til umerket ungfisk, ble det også fanget tre finneklippet fisk på 20-30 cm. Det ble i tillegg til sammen fanget 229 ørekyt og 5 abbor. Lengden på årsyngel (0+) av ørret lå mellom 5 og 8 cm, mens lengden på eldre fisk lå mellom 11 og 20cm.

Tettheten av ørretyngel i Hunnselva var jevnt over svært lav. El.fiskeforholdene var gode, så resultatet antas å gi et korrekt bilde av rekrutteringssituasjonen i elva. El.fiske ble utført i egnede oppvekstområder for ørretyngel og tett ved eller i rimelig nærhet av potensielle gyteområder. Estimatene tyder på at elva produserer svært lite ørretyngel, med unntak av et par områder der tettheten var normal til god.

Ved stasjonen rett nedenfor Reinsvolldammen registrerte vi en tetthet på 97 ørre pr. 100kvm. Dette er en forholdsvis høy tetthet, og det antas at fiskene stammer fra et gyteområde under fossen rett ovenfor. I kanalen utenfor AL Settefisk registrerte vi store mengder ørretunger og ørekyte. Disse gikk i stim og el.fiske var lite effektivt på grunn av lite substrat i kanalen. Mengden fisk var derfor vesentlig høyere enn  den estimerte tettheten på 44 ørret pr. 100kvm. Man kan bare spekulere i opphavet til disse fiskene, men rømming fra settefiskanlegget er en potensiell kilde.

 

Vurdering av gyteplasser

Vi befarte potensielle gyteplasser i Hunnselva 2. Oktober 2005. Dette antas å være midt i den mest aktive gyteperioden for ørret i regionen. Ørret eksponerer seg gjerne mer enn vanlig under gytetiden og vil således kunne observeres i elva ved bruk av polaroidbriller på dager med godt lys.

Gudmundsvehølen

Vi observerte 3 fisk (30-40 cm) hvorav èn med sopp. Hølen synes å ha slammet igjen den senere tid og er aktuell for restaurering gjennom tiltak som strømkonsentrator og utlegg av enkeltstein.

Griskokksvingen

Tidligere lå en gyteplass i overkant av området. Denne er nå fylt opp av fin grus og sand. Et mindre parti er fortsatt reint på østsiden. Det er aktuelt med tiltak på overside og nedside av gapahuk, og det er tilgang for anleggsmaskiner via elva fra Skarseterhagen.

Skardseterhagen

Det vurderes som aktuelt med tiltak ifm. vannledning som ble lagt for 2-3 år siden. Her kan terskelen suppleres med storstein på sidene for å danne strømkonsentrator. Det ser ut til å være bra med gytegrus i området nedenfor, og vi observerte flere mindre områder med gyteslitasje.

300m nedenfor vannledning ved Skardseterhagen

Her ligger en tidligere god gyteplass som pga. sedimentering, er blitt mye grunnere de siste 30 år. Mulig tiltak her er kulping samt utlegg av steingrupper og enkeltstein for å bryte vannstrøm og besørge vasking av grus i gyteområdet.

Nedenfor Blekkdammen

I svingen nedenfor Blekkdammen deler elva seg i to strykretninger. Ett løp som i dag går rett frem foreslås innsnevret for å forsterke strøm i løpet mot vest. Øya i midten er dannet av en steinfylling etter gammel mølle og antas å være stabil. Det er en potensiell god gyteplass i svingen nedenfor i vestre løp og nedenfor øya ligger en fin overvintringskulp. Det kan være aktuelt å legge en terskel på det østre løpet for å forsterke vannføringen mot det potensielle gyteområdet.

Roksvollbrua

Her ligger en fin vinterkulp med noe gytesubstrat. Elva har en grovere substratkarakter fra Blekkdammen / Roksvoll og et parti nedover. Her domineres substratet av stor og mellomstor stein, grov grus og blokk begrodd med mose, men ikke vasspest eller tusenblad. Dette skyldes sannsyneligvis strømforholdene.

 

Innsamling av historiske opplysninger

Intervju med lokale informanter resulterte i en rekke potensielle forklaringer på hvorfor produksjonen av ørret har endret seg i Hunnselva:

• Næringssituasjonen (forurensning) har endret seg vesentlig de siste 30 årene.
• Gjedde og vasspest ble registrert første gang på begynnelsen av 90-tallet.
• Det er blitt satt ut settefisk med ulikt opphav over lengre tid
• I tillegg er en betydelig mengde yngel tilført elva ufrivillig gjennom rømming fra settefiskanlegget
• AL Settefisk renser nå spillvannet slik at mindre spillfor/næringstoffer tilføres elva
• Det er påvist bestand av elvemusling i Hunnselva. Det synes imidlertid å være rekrutteringsvikt i denne bestanden, på lik linje med mange andre elvemuslingbestander på sør-østlandet.
• Det har i lang tid foregått omfattende byggevirksomhet i nedbørsfeltet, som har medført økt sedimenttransport og tilslamming av elvesubstrat.
• Elva er flyttet på visse strekninger. Elva er også rettet ut i noen områder.
• Mulig mindre grovt organisk materiale i form av stokker og kvist i elva i dag medfører færre skjuleplasser.
• Lakseand, kan denne spise mye fisk?
• Mink, hvor mye fisk tar denne?
• Mulig betydelig humus- og partikkeltransport fra renseanlegget på Skjelbreia.
• Høy fangstdødelighet gjennom fiske.
• Reinsvolldammen er rustet opp. Kan dette ha medført mindre og færre spyleflommer enn naturlig elv?

 

Vurderinger

Resultatene tyder på at det er svært lav rekruttering av ørret i Hunnselva spesielt mellom Reinsvolldammen og Raufoss. Dette er fra tidligere kjent som fiskerike områder mye benyttet av sportsfiskere fra fjærn og nær. Fiskernes signaler om en markert nedgang i tettheten av fangbar fisk støttes dermed av våre resultater.

Det ser ut til å være en betydelig tilførsel av slam, silt og organisk materiale til elva. Årsakene til dette synes imidlertid å være sammensatt. Anleggsvirksomhet med påfølgende sedimenttilførsel, overgjødsling, organisk gjengroing, endringer av elveløp sammen med manglende spyleflommer som følge av regulering av Einafjorden kan imidlertid ha èn felles effekt; tilslamming av elvesubstratet. Vi observerte betydelige mengder silt og leire blandt substratet i de fleste områder, og lokale informanter forteller om at elva er flatet ut og blitt mye grunnere på mange partier de siste 20 årene.

Dersom rekrutteringsvikt  som følge av tilslamming av gyteområder er en realitet, vil alle former for unaturlig dødlighet kunne være av stor betydning for den faktiske produksjonen. Dette gjelder både predasjon fra mink, fugl og gjedde, og fangstdødelighet som følge av sportsfiske. Disse faktorene er normalt ikke av stor betydning der rekrutteringen er sterk. Vi vet imidlertid ikke noe om størrelsen på fangstuttaket fra sportsfiskere eller alders- eller størrelsesfordelingen til fisken som fanges. Fiskeutvalget bør derfor sette i gang en rapporteringsform i det minste blant et utvalg av fiskere som bruker elva jevnlig.

Introduksjon av gjedde og vasspest har sannsynligvis virket negativt på ørretens overlevelse. Gjedde vil kunne predatere effektivt på ørret, spesielt i stilleflytende partier med vegetasjon som gir godt skjul for bakhold. Vasspesten vil, i tillegg til å gi gjedde skjulmuligheter, både dekke til potensielt gytesubstrat samt bidra til økt organisk tilførsel ved forråtnelse. Introduksjon av gjedde og vasspest er irreversibel, men den negative effekten kan dempes ved biotoptiltak slik at strømbildet blir mer variert.

Anleggsvirksomheten i Hunnselvas nedbørsfelt er en følge av utvikling av begyggelse, industri og veganlegg i området. Disse prosessene er et kommunalt ansvar. Kommunens miljøansvarlig bør derfor påse at denne belastningen blir vurdert i kommunens behandling av reguleringsplaner slik at utbygger iverksetter nødvenige avbøtende tiltak mot tilslamming av resipienten.

Ved opprustning av demningen ved Einafjorden, meldes det om at størrelsen på flomhendelsene i Hunnselva avtok. Stabil vannføring kunne kanskje tenkes å være positivt for livet i vassdraget, men undersøkelser har vist at vannføringsfluktuasjoner er nødvendig for å opprettholde den naturlige balansen. Selve tidspunktet for vannføringsøkning er her viktig. Dette fordi biologiske samfunn forventes å vise tilpasninger til regulere hendelser (f.eks vårflommer), men i mindre grad irregulære hendelser. Ulike typer kunstige flommer slippes imidlertid ofte i regulerte elver, enten som lokkeflom for å få fisk opp eller en spyleflom for å renske elva for uønsket begroing av alger og mose, eller fjerne/fortynne forurensning.

Hunnselva mellom Reinsvolldammen og Raufoss fremstår i dag i stor grad som en flat, bred og strømsvak elv med lite variert substrat. Kantvegetasjonen er jevnt over god, men bredden gjør at elva allikevel eksponeres for mye sollys. De homogene forholdene medfører få skjuleplasser spesielt for større fisk. Skjulmulighetene i vannvegetasjonen forventes imidlertid ikke å være tilstrekkelig gode for å oppveie for de negative effektene omtalt tidligere. Strømbildet i elva kan justeres ved biotoptiltak. Det kan etableres strømkonsentrater, strømvendere, steingrupper, enkeltstein, gytesenger og terskler for å skape standplasser, egnede overvintringsplasser samt gyteområder for fisken i Hunnselva. Effekten av dette vil imidlertid kunne være svært tidsbegrenset dersom en ikke samtidig klarer å begrense tilførselen av sediment til elva. Aktuelle tiltak bør derfor vurderes i samarbeid med kommunen som plan- og forurensingsmyndighet samt regulanten for å se på hva som er praktisk, økonomisk og rasjonelt gjennomførbart. En tiltakspakke for Hunnselva bør inneholde både tiltak for reduksjon av unaturlig sedimenttilførsel fra omkringliggende områder, biotoptiltak i elveløpet samt etablering av rutiner for spyleflommer. En bør også etablere rutiner for innsamling av bestandsdata slik at effekten av tiltakene kan evalueres. Tiltakene må planlegges av et kyndig fagmiljø i samarbeid med rettighetshaver, regulant, miljøforvaltning og vassdragsforvaltning.

Dersom det ansees umulig å gjennomføre tiltak for å forbedre den naturlige rekrutteringen i elva, kan kunstig produksjon og utsetting av ørretyngel iverksettes. AL Settefisk på Reinsvoll kan brukes til både stamfiskhold og settefiskproduksjon til Hunnselva. Man bør i så fall samle inn stedegen stamfisk med egenskaper som er ønskelig å videreføre i vassdraget. I og med at det i lengre tid er blitt satt fisk med ulikt opphav i Hunnselva rår det usikkerhet om den opprinnelige Hunnselvørreten fortsatt eksisterer. Det kan dermed være aktuelt å velge stamfisk fra sidenedbørsfelt i samme vassdrag der fisken forventes å ha egenskaper best mulig tilpasset de lokale forholdene i elva.

Kilde; Rapport fra Naturkompetanse AS