Main menu:

Befaringsrapport 04.06.08

Deltagere

Ola Hegge, FMOP-MA – Petter Torgersen, FMOP-MA – Ola Rosing Eide, FMOP-LA – Einar Kulsvehagen, Gjøvik Kommune – Eirik Røstasand, Vestre Toten Kommune – Olav Stensli, VOKKS Kraft AS – Lars Arne Mjørlund, Eina Grunneierlag – Per Erik Svenskerud, Vestre Toten JFF – Gaute Gangås, NVE-Region Øst – Odd Henning Stuen, Vassdragsforbundet for Mjøsa.

Samløp Hunnselva – Mjøsa:

Nede på Mjøsasvannflate. Elva går helt ut ved lavere vannstand. Fisken går bare forbi her.

Nedenfor brua i Strandgata:

Elvestart her, Mjøsas vannspeil når opp hit. NVE vurderer "klassiske biotoptiltak" med kostnadsoverslag, hvis det da må gjøres noe. Dimensjonering (hva det må tåle) viktig. Må skjele til flomproblematikk / flomanalyser. Hva med elvebredden? Grovstein pr. i dag, men aktuelt å etablere vegetasjon? Terskler m.m. på oversiden av brua

Gangbru ved Rådhuset:

Lages nå et skisseprosjekt på området fra Thonhotellet (kultur, kino, hotell) med kulturstrede helt ut i elva. "Elvefronten" – forbi kornsiloen og opp. Aktører er Felleskjøpet, Gjøvik Kommune og Storgata 10. 1000 nye boenheter? Fjernvarmeledning Hoff – Hunton innbygd i elvebredden; gang / sykkelvei og trapper ut mot elva. Gjøvik Gård sida blir intakt. Vegetasjon med i planene.

Terskler i elva:

3 terskler (NVE) ble etablert i 1980 da Rådhuset ble bygd. Historie – kanaler og diverse industri. Vannføring i elva ca. 5kbm / s, normalt slipp fra Eina, litt mer fra Skumsjøen. Om sommeren ned til 4kbm / s. Elva er Mjøsørretførende. 3-5 hekkende fossekallpar, flere om vinteren. For å gi mer variasjon mellom brua og første terskel, bør det etableres mer struktur i elva i form av bl.a. terskler og grovstein. Men ikke for mye da det år om annet er stor isgang. Kunne vært noe mer variert mellom de 3 tersklene. Gjøvik Gård er fredet – ingen inngrep / endringer. Videre oppover mot Huntonkulpen er elvestrukturen god. Beverfamilie har hatt tilhold her i flere år. RV4 – fylling.

Huntonkulpen:

Turbinløp og overløpstunnel. Det er terskler i sistnevnte, men det mangler fisketrapp. Industriområde, ikke tilgjengelig for allmenheten. Utslipp av vaskevann fra Hunton. Oppgang av Mjøsørret siden 1993. Kunne vært noe mer grovstein i elva. RV4 er anlagt i opprinnelig elveløp.

Oppdrag NVE: Grovskisse med kostnadsoverslag for denne nedre delen av Hunnselva. Vurderinger av alternative tiltak, der noe kan vrakes p.g.a. vassdragstekniske forhold

Brufoss Kraftverk:

32 høydemeter ned, ca 500m tunnel. Stort sett ikke / svært lite vann nedenfor om sommeren. Noe overløp nå. Dam på oppsiden, nedenfor Mustad. Tømmes jevnlig for grus og stein. Fiskeplass. Industrihistorie. Eksempel på tilrettelagt uteplass ved Mustad. En elveside brukt, elveløpet er ryddet. Burde vært noe tilrettelagt for fiske? Kloakkpumpestasjon for kommunen.

Vardal idrettsplass:

Forbygning og plastring mot elva (NVE). Grovstein i elveløpet. Aktuelt med revegetering av skråning og elvebredd. Bru Lilleengvegen – vurderer å rive brua og erstatte med ny gang- / sykkelbru.

Elvemøtet / Åmot:

Noe sterilt elveløp. Industriområde. Elva i rør, likevel noe vann i elveløpet (aldri stengt 100%) – ca. 100-200 l/s. Grunnforurensing ved Toten Cellullose. Strekning på 2,5km hvor det er aktuelt å øke minstevannføringen. Normalt lite vann i Vesleelva om sommeren. Mye nyetableringer på "Damstedet Industriområde".

Beritknappen:

Inntaksdam for Åmot Kraftstasjon, noe erosjon i kanten. Mye måke. Gammelt anlegg, noe ombygd. Elvekorresjoner (forbedringer) aktuelt på nedsiden; tiltak for å takle relativt lite vann. Lønnsomt rent økonomisk?

Inntak Breiskallen:

Oftest relativt bra overløp. Elveløpet bra. LNF-område, med Gjøvik Kommune som grunneier

Raufoss:

Hunnselva forbygd i kanal; litt finere og bredere noe lenger ned. Eksempel på kragghogst, som bare blir liggende. Strekning som lar seg forbedre. Kostbart?

Korta:

En viss restaurering. Burde revegetert. Fiskeførende, og fisken går uhindret i rør under gamle RV4. Bekkeløpet like ovenfor jernbanebrua burde vært ryddet og kantene sikret på annen måte. Kulvert under Knut Hamsunsvei er ok.

Skoledammen:

Opprinnelig dam laget for Raufoss-industrien. Fisketrapp. Ny utvikling i Raufoss bør bl.a. ha i seg å "vende sentrum mot elva".

Hunnselva ved Prøvenfeltet:

Veisaltet renner ut i elva. Sterilt elveløp. Bør legges ut stor stein og noe som bryter kantene / varierer strømretningen. Elva flyttet p.g.a. anlegging av riksveien. Stein bør legges ut på vestsida. (Dette er første strekning som Svenskerud har beskrevet).

Reinsvolldammen:

Usikkerhet rundt dammens videre liv. Ansvarlig? Tiltak? Elva mellom denne dammen og Vestbakken er veldig fin.

Vestbakken:

På strekningen ovenfor Vestbakken, over 1,5km, er minstevannføringen om lag 100 l/s. Dette er trolig i minste laget da det er en del fisk her. Dobling aktuelt? Lite stein i elva nedstrøms, men den ligger på land og bør være enkel å tippe uti igjen.

Fiskevollen:

Regulering av Einafjorden (Eina Dam). Luftputeregulert dam. En del vasspest i vannet

Ny RV4:

Ved Reinsvoll like sør for innkjøringen til Lena / Raufoss er det et par "ingeniørbekker" som ligger laglig til for avrenning fra vei

Eina Stasjon:

Gamle synder i grunnen. Vann fra Eina Renseanlegg og vaskevann fra Skjelbreia Vannverk kommer ut her. Oppfylt myr / sumpområde

Vegvesenets fylling:

på vestsida av Einafjorden. Alt ok?

Eina Vestside:

Ser at en del areal på østsida mangler kantvegetasjon ned mot fjorden. Eirik sjekker flyfoto. Reetablering kan være et aktuelt tiltak. Der kantskog mangler, kan det være vegetasjon (gras m.v.) i et relativt bredt belte.

Sønstebyelva / Skreppelva:

Forurenset av kloakk.

Einafjorden:

Mye brukt som drikkevannskilde

Eina Bær:

Plantevernsmidler problem i forhold til avrenning? Aktuelt å pløye / ha radene langs kotene?

Blåkors:

Har eget renseanlegg og vannverk.

"Bekk sør for Blåkors":

Drensvann fra RV4 kan rakst havne i fjorden

Hyttefelt i sørenden:

Felles ulovelig innlagt vann. Forurensningsutfordring.

Andre momenter:

  • Stopp ved Heggernes, ned mot fjorden
  • Diskuter vegetasjonsbeltet ned mot fjorden. Mange vil se vannet, dermed en del plasser hvor tresjiktet er borte.
  • Mange bekker ligger i rør, fra tilbake på 1980-tallet
  • Skavangen; halvøy med hytter
  • Liten campingplass og kommunal badeplass