Gardene i Breiskallen 

Sør for Breiskallbrua i Vestre Toten ligger garden Bredskallen, navnet ble Breiskallen fra 1890. Om navnet knyttes til de breie åskollene eller bergnabben som danner en av de største fossene i Hunnselva er usikkert skriver Sigmund Kildal i TOTN 1980. Breiskallfossen var det nest største fallet i Hunnselva med 64 fot.

Den første kvernkallen på Vardalssia ble bygget av gardskarer fra Bjugstad. Bruket på Vardalssiden var husmannsplass under Bjugstad  fram til 1840 da det ble eget bruk. Jens Johannessen Bjugstad drev bruket og giftet seg med datter på søndre Breiskallen Johanne Gundersdatter. Jens Johannessen  hadde sagbruk (se Sagsveen nedenfor) og engasjement i både spikerfabrikken ved Stueelva og teglverket Negårdshagen (se Leirhaug/Napstad). Garden ble solgt til Bredskallen Træsliperi i 1856 og paret utvandret til Amerika. 

På Totensia er garden Bredskallen nevnt fra 1680 og da som engeland. I 1681 er det besiktigelse på en årgangskvern hos Aksel Eriksen på Bredskallen: Toe døchtig Querner som besidderen selv bekoster. Husene som Aksel boer udi hafuer hand self bekostet og bygget af andens Schauf.  Garden ligger frostlendt og har ikke skog. I 1723 står det at de har en bekkekvern og maler til husbehov og noe til andre. Garden skifter stadig eiere. I 1872 annonseres Garden og tvende Møllebrug med 5 par Kværner, to sikter og en Grynkværn. Møllene besto av to kverner som sto nedenfor hverandre slik at driftsvannet ble utnyttet to ganger. Det var etterhvert to husmannsplasser: Bredskallenga og Bredskall-stuen. Ceylon var en elveslått under Bredskallen på Totensia. I 1888 var eier av møllebruket og garden Vardal Træmasse-fabrikk, de eide da begge Bredskallenbruka. 

Vegen fra fra Bøverbru over Åsmarka gikk rett fram der stasjonen i Breiskallen står og videre rett opp på tunet på søndre Bredskallen. Riksvegen som kom i 1880 åra og jernbanen som kom i 1902 har endret terrenget. To våningshus lå på østsiden av RV 4, disse ble arbeiderboliger for for fabrikken, Raubygningen med 4 leiligheter og Gråbygningen med to.  Låven ble flyttet til Eiktunet i 1950. Det var fjøs, grishus og bryggerhus nede ved elva og et stort stabbur på garden.

Stampestuen nå kalt Stamperud

Midtveis i Stueelva (Kongelstadelva) (Breiskallvegen 44-50) lå engang ei stampemølle eller vømmølsstampe. Ungdom i Breiskallen badet gjerne i Stampefossen som de kalte badeplassen på 50-tallet. I halve huset var Spikerfabrikken etablert. Den er nevnt fra 1819. Her sto det fram til omtrent 1900 et stort høgt hus. Det var vasshjul i Stueelva som ga drivkraft til stampehamrene (vasshamrene) inne i stampa. Vått ullstoff ble lagt i avlange trau eller stamper og når vasshjulet gikk -dundret den meterhøge hammeren igjen og igjen ned på tøyet i stampen. Et helt døgn drønnet disse monotone dunk utover før vømmelen i stampen egnet seg til tette og solide klær. Deretter ble tøyet tørket og levert til skreddere og sydamer.

Ved Stamperud har det vært to jordhytter, de lignet på potetkjellere. Den ene kortveggen var av tre og der var det dør og vindu. Som oftest var det jordgolv i disse stuene (TOTN 1980 s. 57). Andreas Knutsen Tingelstadeie (Gran) f. 1829 gift med Marte Olsdatter Kopperudeie f. 1820 bodde i den ene hytta en periode. I den andre bodde en fabrikkarbeider kalt Rulten og derav Rultstuggua. 

Sagsveen u Breiskallen (Sagbakken u. Aandalen) Buskerud arbeiderbolig

Et sagbruk under Breiskallen var nevnt i skjøtet til Breiskallen på Vardalssiden i 1840. Plassen Sagbakken (Aandalseie) er nevnt i 1852.  Det er en plass under Aandalen hvor Nils Pedersen og Karen Engebretsdatter bodde da sønnen Kristian Nilsen ble født i 1831. Seinere flyttet de til Sagbakken nede ved Stueelva der de bodde da sønnen ble konfirmert. Antagelig var han husmann med ansvar for sagbruk. Sagbakken er nå borte i pokkverket. Fra seinest 1859 kalles plassen nedenfor Stampa Sagsveen skriver Jan Byfuglien og Geir Thorud i Vestoppland slektshistorielags tidsskrift. De tror boplassen er etablert før 1846 - det første registrerte i kirkebøkene er Kristian Nilsens konfirmasjon i 1846, Kristian var født i Aandalsengen. Far til Kristian og husmannen på Sagsveen den tia var Nils Pedersen (1796-1863) fra Mjølstadeie gift 1823 med Karen Engebretsdatter (1794-1865) født i Mæhlumseie. De fikk 5 barn: Peter f. 1824, Even f. 1826, Cecilia (1829-1830), Kristian f. 1831 og Cesilia (1837-1898). Nils var seinere møller på Kallerud/Brusveen. I 1865 bor datteren Cecilia og hennes mann Peder Johannessen (1837-1902) i Sagbakken, etter dette ser det ikke ut til å ha vært bebodd før det ble bygd om eller erstattet av Buskerud. Antagelig ble Sagbruket erstattet av spikerfabrikken som kom i området. Idrettsplassen ligger på det som var Sagsveens løkke og at arbeiderbolien Buskerud (Breiskallvegen 40) antagelig er reist på plassen hvor stua i Sagbakken sto, eller om det var en utvidelse av stua. Saga lå antagelig ved Stueelva (Kongelstadelva) nedenfor stampa. 

Spikerfabrikk

I samme hus som stampa var det spikerfabrikk. Den er nevnt i 1838, 1846 og i 1864. 

Fargerbakken 

Sør for landhandelen var det anlagt et fargeri. Det lå like ved elvekanten. Det var Kristian Hansen Bjugstadeie (1825-1907) og kona Severine Pedersdatter Sivesind (1821-?) som anla fargeriet. I 1880 overtok sønnen Petter fargeriet. Han tok ned bygningen og flyttet den til Grønvold (1857) hvor han begynte som blikkenslager. Grønvold ble et lite bruk g.nr 9 b.nr 5, som møller Mathias Larsen drev. De kjøpte opp Møllejordet og skogen fra Breiskallen. Da mølla ble lagt ned ble han sagmester. Sønnen Sigvart tok over dette. En kort tid var det bakeri og landhandleri i Grønvold (TOTN 1980 s. 56). Av Fargerbakken er bare grunnmuren og grasbakken er synlig i dag. På Grønvold er alle gamle husa borte og et nytt hus er bygd.

Garveri

I 1880 åra kommer en garver fra Norderhov til Bredskallen og bygde Elvum som lå mellom garden og der stasjonen kom. Han bodde i 2 etg og i 1. etg hadde han butikk. Garveriet var i et uthus nede ved elva (TOTN 1980 s. 56). Les om garving

Dalen Teglverk

Teglverket hadde vært nede på jordet ved Dalen på østsia av elva. Dalen var en plass på østsia av Hunnselva som hørte under Dalborgen på Vardalssiden. Det var opprinnelig to stuer der som ble slått sammen. Stua i Dalen var ei Knuppstuggu, Det var bindingsverk med panel på begge sider og mellomrommet var fylt med trebabber og leire (TOTN 1980 s. 57). 

Vardal træmassefabrikk

Vardal Træmassefabrik lå i Breiskallen,  på Vardalssia. Vardal Træsliberi ble grunnlagt i 1869. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs Hunnselva. Seinere ble også Hunton og Toten Cellulose etablert. På 1880-tallet gikk fabrikken over til papproduksjon og fra ca. 1902 brun lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av betongblanderiet Unicon. Direktørvillaen er bevart og er i privat eie (lokalhistoriewiki). 

Et kart fra Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift  nr 3. 2021

Svenskestuen

En plass under N. Bjugstad nevnt fra 1827 også kallt Granum. Er den arbeiderbolien som igjen kalles Granum etter 1865. 

Skreolægeret

Hunnslægeret

Meieri

I 1884 ble det bygd et meieri rett bak landhandelen på grunnen til Vestre Breiskallen. M. Aakersveen, L. Svendsen og fabrikkbestyrer H. Høye var eiere. Kraft til seperatoren kom fra Stueelva. I 1900 tar tremassefabrikken over leieretten.

Kilder: 

TOTN 1980 Om Breiskallen Sigmund Kildal (s. 53-57)

Vestoppland slektshistorielagss tidsskrift nr 3. 2020, nr. 1. 2021 og nr. 3. 2021