Vadet/Prestvadet

Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet(rett vestfor jernbane-stasjonen). 

Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. Vadet har nok også vært et kvilested på ferdselsveien over til Land. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne setra kan en se tufter av nord for Skjellbreia. Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke. Kilde: TOTN 1982 s.107-113 Bildet over er fra et postkort Mittet 1947.

Vadet utskiftes og selges fra Sivesind borstuen - blir eget bruk gardsnummer 174

Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. Det var markert to plasser på Vadet allerde på kartet i 1827. I 1854 ble plassen (Vestre Vadet?) gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae (TBB V s. 105, 30). Bruket Vadet eller Vestvadet lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble Søndre Vadet skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883. Vestvadet ble først skyldsatt i 1913.  Boligfeltene Vadet, Strømstad terrasse, Røtskattlia og Granli er bygd på Søndre Vadet.

Limodden og Limhuset

Rett ned for rasteplassen nor for Eina er det rester etter en kalkovn. Det har blitt laget vanninntak for rasteplassen og en traktorveg har forandret odden, men en kan fortsatt se hvor kalkovnen sto. Odden var mer framtredene på 50-tallet.

Eina sentrum 

De eneste husene utenom den eldre gardsbebyggelsen i Eina sentrum var Vadet, Nyork og Chicago.  Med jernbanen i 1902 og Valdresbanen kort tid etter kom rene Klondyke-stemningen. Blåvarp, Sund, Vadet, Nyork og Chichago avsto tomter og det ene etter det andre huset reiste seg (TBB V s. 30). Det var da bare en kjerreveg nordover mot Kværnum. Riksvegen kom i 1930 åra. 

Nyork:

Denne passen og huset er det eldste i Eina sentrum, utskilt allerede 1856 fra Blåvarp. Det var et lite småbruk, men ble delt opp til 3 hus, Eina Stasjon (oppført 1900-1902) og Eina Meieri (1927). Her kom Einas første kafé eller spiseforretning som det het da. Ole Johannessen (skomaker) og Alette Fredriksdatter(kokke) startet opp her. De kom fra Østre Toten. Deres datter Maren gift med Mathias Hansen Gråsten drev seinere spiseforretning i Hande som var skilt ut i 1910 (TBB V s.55,74). Fra 1926 ble telefonsentralen etablert her. 

Chicago

Dette var opprinnelig husmannsplassen Blåvarpstuen, den ble fradelt Blåvarp i 1896. Hermann Olsen Øversetstua var den som bygde huset her og han bodde har i 1891. Johan Anton Andreassen Romshus fikk skjøte på bruket i 1896 og samme familie eide plassen i 1979. Johan bygde nytt hus her i 1896 av materialer av et bygg som sto på Vestheim under Sivesind. Fra denne plassen ble delt ut 8 eiendommer fra 1901-1915 bla.a Fagerlund (Eina kafé), Nordre Chicago (Eina hotell).

Flere plasser i nærheten hadde også navn fra verdenskartet:

Amerika

Denne plassen lå mellom Vadet og Fiskevoll, helt nord mot den gamle grensen mellom Eina og Vestre Toten. Amerika var markert på kartet fra 1827. Brukeren var selveier i folketellingen i 1865 men bruket ble ikke skylddelt fra Almenningen før 1871. Navnet er etter en mann fra Eina som skulle til Amerika men kom tilbake og skylte på manglende skipsleilighet, han satte opp denne stua da han kom igjen (TBB V  og TOTN 1982 s.107)

Kvebæk/Kvebekk

Også dette var en rydning i utskilt fra Almenningen. Muligens vært husmannsplass under Sund. Denne plassen lå sør for Vadet. I 1865 var det 2 mål åker. Plassen ble skyldsatt i 1898 og har gardsnummer 175 (TBB V s.31 og TOTN 1982 s.108)