I Veståsen var det fra gammelt av arealer ingen hadde hevet eiendomsrett på. Det ble brukt til setring, jakt og fiske og til å finne brensel. Etterhvert som befolkningen økte på fra 1700 tallet var det flere som tok seg tilrette og ryddet seg plasser i området. Det kan se ut som at de etter 30 års tid fikk mulighet til å løse ut plassen.

VESTBAKKEN

Bruket VESTBAKKEN på vestsida av elva ovenfor demningen og nevnes først i 1722 som en liten plass utskilt fra Almenningen. I 1820-årene er bruket oppført med vannfall og sag. I 1913 bygget «Vestbakken Bruk» ny mølle på østsida med turbindrift 4 kverner, sikt og tørke. 

I 1919 ble «all drift paa sag og mølle indstillet» som følge av Toten kommunale El-verks (TKE) oppkjøp av fallene ved Vestbakken.

I 1914-15 ble så nåværende demning bygget. Herfra fører en 1420 m lang rørgate ned til kraftstasjonen.

KARLSTAD

Karlstad lå langs en "ferdselsåre" brukt av folk som bodde lenger sør og vest og som hadde ærend i Reinsvollområdet. Bruket var et av flere små plasser og bruk i området som ble tatt over av allmenningen tidlig i forrige århundre. Plassen ble ryddet i 1790 og fraflyttet sommeren 1926. De siste beboerne flyttet til søndre Reinsvollsveen. På Karlstad står grunnmuren etter et tømmerhus med to rom, kjeller og loft. Sør for huset er det rester etter låve og fjøs. Øst for huset lå grishuset. Fra tunet og nordover lå et jorde, og i områdene rundt fantes noen mindre slåttemarker. Et lite oppkomme ovenfor låven ga reint vatn. Den var i bruk også etter at Karlstad ble revet.

I ei folketelling gjort i 1891 var det registrert 5 personer på Karlstad. Hans Andreas Kristiansen (Karlstad) står oppført som: gaardbruger, selveier, akkordarbeide, jordarbeide, graver aker, veiter og træskemaker. Han var gift med Helene Antonette Andersdatter, (f 1843 ) begge født i Vestre Toten. Hans ble etter hvert enkemann og bodde der sammen med familien til en av døtrene til han døde våren 1926. Som enkemann hadde Hans sitt eget rom i huset. De bodde trangt og i det andre rommet var det nok en del ungeskrål. Et steinkast eller to vest for låven finnes en stein med et lite sete som Hans brukte som kvileplass. Den kvileplassen ble flittig brukt de siste åra Hans levde. Den gjenværende familien, Augusta og Kasper Karlsen hadde da fått 7 barn. De største barna var i "tjeneste" og bodde på gårder i området. Det 8. barnet ble født tidlig på sommeren noen uker før stedet ble fraflyttet og familien tok over gården Søndre Reinsvollsveen som de drev til rett etter krigen.

ROSENDAL

En kan fortsatt se ruiner av plassen. Denne plassen lå i sør for Karlstad. Sørgen hadde tidligere ei høyløe ved elva, den ble utpå 1800 tallet omgjort til ei lita stue kalt Rosendal. Der bodde det to voksne og 9 barn. Stedet gikk under navnet Helvete. Her bodde det folk fram til 1928. 

ELIBERGET

Plassen er kjent fra 1800 som en liten plass ryddet uten bevilling. Kan og ha vært en finnebosetning (KILDE???). Eli Christensdatter ville fortsatt bo der mot 1 riksdaler i årlig avgift. Plassen var ikke skyldsatt. I 1830 etter oppmåling og kartlegging så får den uskyldsatte plassen Berget tilhørende Johannes Pedersen Woldengen tildelt skog i Vestaasen for 3 ½ Lispund tunge (Amenningsboka s. 75 og 105) (Årbok 1986 s.42). (TOTN: Hefte 2 s. 127)  

BRUBAKKEN

I området hvor kraft-stasjonen ligger nå, lå tidligere Brubakken mølle og dreieverksted, satt opp omking 1850 av Syver Olsen (1818-1908). Stedet huset har stått er markert på kartet.

VAARLÆGNINGEN