VESTBAKKEN KRAFTSTASJON

BEGYNNELSEN PÅ HISTORIEN

Vestbakken Kraftstasjon. (Lysets seier over mørke)

Vestbakken kraftverk ligger i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa. Det er installert to turbiner på totalt 1,2 MV. Normal årsproduksjon er på 5 GWh. Eier er VOKKS Kraft AS. Årstallet 1915 er preget inn i fasaden på bygget.

Vedtak: Den 11. oktober 1913 møttes de fire herredsstyrene på Hovsvangen i Østre Toten, der komitèinnstillingen om bygdenes elektrisitetsforsyning ble fremlagt. Innstillingen gikk i korthet ut på at de håndgitte vannfall i Hunnselva fra Brubakken i nord til Kværnum i sør erverves og utbygges til et felles elektrisitetsverk for hele Toten. Beslutningen ble godkjent av fylkesmannen og arbeid ble satt i gang. Ordfører i Vestre Toten Olav Gjørvad var styrets første formann.

Peter A Kværnum på Søndre Kværnum forhandlet seg fram til en erstatning på kr. 8000,-. for å gi fra seg vannrettigheter i elva. Rørgata ble anlagt i skråningen på vestsiden nedover langs elva, og sjølve krafrstasjonen ble bygget ved Brubakken. Senhøstes i 1915 ble maskineriet montert og i Toten Bygdebok kan man lese: "Den 24. desember 2015 ble strømmen satt på ledningsnettet, og det viste seg at alt fungerte utmerket fra inntaksmaskineriet ved dammen til installasjonene i husene. Det klikket ikke på et eneste punkt."

Utbygginga med maskiner kom på kr. 278.000,-, og fallrettighetene kostet kr. 48.100,-.

Da anlegget var ferdig, regnet man med at den elektriske forsyningen til Toten var sikret for lang tid framover, nærmest til evig tid. Men alt i 1925 var produksjonen for liten og behovet måtte dekkes med overføringer fra statens kraftproduksjon og linjenett.

Den opprinnelige maskininstallasjonen, to francisturbiner hver på 400kW med generatorer var i drift fra 1915 til 1983.

Konstruksjon? Arkitekt? Ingeniør?

Arbeidet med rørgata og bygget ble nok utført med hjelp av lokal arbeidskraft. Bygget er en solid murbygning som fortsatt står, mens rørgata er byttet ut en? to? ganger.

Livet blant turbinene.

Maskineriet måtte ha tilsyn, og flere lokale menn ble ansatt.

Kasper Karlsen

Hans Reinsvollsveen

Nils Heimdal

Da anlegget ble bygget og de 11 første åra det var i drift bodde Kasper på Karlstad vest for rørgata en liten kilometer sør for kraftstasjonen. Trolig var han med på bygging av rørgata og oppsetting av stolper før han fikk jobb med drift av sjølve kraftstasjonen. Andre som trolig fikk jobb var Hans Reinsvollsveen på Reinsvollsveen Nordre? Nils Heimdal bodde nede ved Vestbakkdammen litt sør for der demningen ble bygget. Ved Heimdal var det et stamperi før elva ble oppdemmet.

En som het Engelund var også ansatt. Disse skiftet på med vakter på satsjonen.

Nils var far til 6 gutter og 4 jenter, og sønnen Alf tok etter hvert over etter sin far som kraftstasjonsarbeider og bygde en bolig oppe på skråningen rett øst for kraftstasjonen. Mulig TKE bygde det?

Engelund

Anlegget var bemannet på skift, og med vakt på helg. Datter til Kasper, Ruth Frøsaker husker at hun i helgene gikk fra hjemmet på Reinsvollsveen Søndre og ned stien til kraftstasjonsbygget med mat til sin far som hadde gått på vakt tidlig på morgenen.

Hun husker også Kasper sammen med en ingeniør Gjermundrud jobbet på demningen og eller rørgata et år på 30-tallet. Reparasjon eller utvidelse? Hun gikk med mat til dem oppe ved demningen ved Kværnum, men hun fikk ikke gå ned stigen. Den gang var det brattere og mer ulendt enn i dag.

Ingeniøren bodde hos Karlsen på Reinsvollsveen mens han jobbet på demningen.

Under tordenvær var det ikke uvanlig med kulelyn som vandret rundt inne i bygget.

Totens Blad: https://cld.bz/d8C22yo#25/z