Klesvask

Klesvasken var tungt arbeid før vaskemaskinen kom. Klærne ble kokt i bryggepanna, skuret på en stein eller på et vaskebrett av tre eller metall og ble skyllet i elver og bekker. Til å bære vann fra brønn, bekk eller elva brukte man en vassæla eller et åk, som var et trestykke som en la over skuldrene med tau eller kjetting i hver ende og med en solid krok til å henge bøtter i. I sno, snø og slaps vinterstid var nok dette et kallt og tungt arbeid. I tørre somre kunne brønnen gå tom for vann, og da kjørte man vann fra elva. Om vinteren samlet de opp storvask for å ta når det var lettere tilgang til vann og den ble utført om våren og opptil fire ganger i året. 

De hadde ikke tilgang til såpe og kokte fett i lut. og klærne ble blautlagt og kokt. Så skulle de ta etterarbeidet med å vri opp klærne, henge de til tørk, rulle og legge sammen til oppbevaring. Noen klær og tekstiler ble og lagt utover til bleking. 


Det ble utviklet enkle vaskestoler i tre og sink med vuggemuligheter og manuelle vrimaskiner hvor tøyet ble klemt mellom to ruller, og etterhvert elektriske vaskemaskiner. Det var først i 1950 og -60 åra de ble vanlige i hjemmet. 

Bildene er fra Ole Dulleruds tanters vask av klær i elva ved brua i Roksvoll. Olaf Dullerud på vei opp til T-Forden på veien. Antatt tatt i 1930-årene.

Reklame viser utviklingen av vaskemaskiner (NB.no)