Roksvoll

ROKSVOLL 

Roksvold fra sæter til bruk med sag og mølle

Roksvold gard (Repro Mjøsmuseet R78-055-010)
Roksvold gard (Repro Mjøsmuseet R78-055-010)

På 1600 tallet ble Roksvoll nevnt som sæter under Hammerstad gård i Østre Toten. Men i 1670 fikk setra bosetting hele året og ble skyldsatt som eget bruk. I 1818 nevnes det første gang et sagbruk på stedet og kort etter ble det også mølledrift.

Roxvold sag pg kvernbruk

Roxvold sag er nevnt fra 1818 og eies da av Svend Olsen Morterud. Svend selger saug og kvernbruk under gårdparten Rogsvolden i 1831 til Hans Andersen Roksvoldbruket. Fra 1840 til 1920 er det Jørgen Røstøen som eier bruket. Han har en forpakter, mølleren Hans Andersen Skartseterhagen f. 1828 som var i familie med tidligere eier. Hans eide Skartseterhagen, men bodde mest i Roksvollkammerset. (S. Kildal TOTN hefte 6 s. 451)

Roksvoldbruket

Mølla hadde to kverner, ei sikte og ei tørke. Et vasshjul sørget for drifta. Drifta gikk da under navnet Roksvollbruket og vassvirksomheten varte til sist på 1880 tallet. Den gamle demningen og utløpskanalen herfra på østsiden av elveløpet er fremdeles synlig. (TBB 1 s. 518,   Årbok 1986 S. Kildal)

Rett øst for Roksvollbrua lå den vesle stua der møllern bodde, kallt Roksvoldkammerset. Stua ble revet på 1960 tallet. Tømmerbygningen var kvitkalket, med gang kjøkken og stue. Mølleren hadde hest og noen kuer. Like på norsia av Veståsvegen lå en stor låve med fjøs og stall. Stabburet lå mot riksvegen.

Roksvoldkammerset. Bygningen ble revet på 1960 tallet (Repro Mjøsmuseet R79-002-006).
Roksvoldkammerset. Bygningen ble revet på 1960 tallet (Repro Mjøsmuseet R79-002-006).

Blekkverksted

Kristian Olsen Bakken f. 1881 var født på Skartsæterbakken, Han gikk i lære hos sin far Ole Kristiansen Skartsæterbakken,  men bygde sitt eget blikkenslagerverksted i Roksvoll. Han lærte opp sine tre sønner. Blikkhaugen - spor etter blikkenslager-aktiviteten var synlig sørøst for brua.

Blekkdammen

Fløyten sør for brua kalles Blekkdammen, det var et blikkverksted som dompet blekkskrapet sitt ved elvekanten. Dette har vært en fin fiskeplass for fluefiskere.  

Sør for blikkrøysa flyter elva rolig og ble benyttet til bading av unger og voksne på Roksvoll. Soling foregikk på det flate område på vestsiden. Der gikk også hestene fra "Hågån" og beitet. Når de som badet var uoppmerksomme kunne hestene finne på å spise et såpestykke eller smake på ei golfjakke. 

Klesvask

Klesvasken var tungt arbeid før vaskemaskinen kom. Klærne ble kokt i bryggepanna, skuret på en stein eller på et vaskebrett av tre eller metall og ble skyllet i elver og bekker. Nedenfor ser du bilder fra Ole Dulleruds tanters vask av klær i elva ved brua i Roksvoll. De kjørte 3 km ned til elva for å gjøre storvask. Olaf Dullerud på vei opp til T-Forden på veien og Martha og Anna på vei ned i elva med vasken. Antatt tatt i 1930-årene.


Andre plasser mellom Reinsvoll og Roksvoll

Enkenhus

Nord vest for Reinsvoll ligger Enkenhus. Det ble ryddet i 1766 uten bevilling av Nils Olsen. I 1777 var det stue, bu, fjøs, låve og badstu her. De hadde 1 ½ mål åker og 8 ½ mål slåtteland. I 1800 får svigersønnen Johannes Olsen tilbud om å kjøpe det ut av Vestaasensameiet for 70 riksdaler. I 1829 er det enken Kari Nilsdatter (datter av Nils Olsen) som får matrikkelskyldsatt plassen. Hennes mann hadde vært Johannes Olsen. Den første stuen her hadde bare ett rom, seinere ble det satt opp en stue med to rom. Mange familier har hatt tilhold her gjennom åra. Den eldste stua ble tatt ned i 1903 og det ble satt opp et større hus her. Den andre stua ble tatt i bruk som stall noen år før også den ble tatt ned.   Familien Huuse på Raufoss har sitt navn herfra og familien Kristiansen/Granlunds stammor med familie bodde her og i Gudmundsveen i mange år.

Dansetilstelninger med kaffesalg

I 1845 fikk Kristian Johannesen f. 1812 og kona  kongeskjøte på Enkenhus. De brukte og bodde på Heksumflaten og leide ut stuene i Enkenhus. Som enkemann giftet han seg på ny i 1859 med Pernille Nilsdatter f. 1826. 

Etter farens død flyttet to døtre Klara og Johanna til Enkenhus og de hadde ofte dansetilstelninger med kaffe-servering på lørdags-kveldene. 

Lotørken hornmusikk spilte til dans og det kostet 25 øre å komme inn. 

Søstrene Klara og Johanne Enkenhus
Søstrene Klara og Johanne Enkenhus

Lotørken var et kallenavn som ble brukt av V.T. Musikkforening, de var stiftet i 1885 og byttet navn til Bøverbru Musikkforening i 1925. V.T. Skytterlag ga tilskudd til kjøp av nye instrumenter til foreningen. Foreningen ble ledet av Musikksjersjant Johan Presteseter.

"Lotørken" i 1897, foran f.v.: Håkon Presteseter, Olaf Presteseter, Kristian Berg, Helge Presteseter. Bak f.v. Peder Kvernum, Petter Presteseter, Arve Åsjordet, Johan Presteseter, Johannes Sivesind og Kristian Stikbakke
"Lotørken" i 1897, foran f.v.: Håkon Presteseter, Olaf Presteseter, Kristian Berg, Helge Presteseter. Bak f.v. Peder Kvernum, Petter Presteseter, Arve Åsjordet, Johan Presteseter, Johannes Sivesind og Kristian Stikbakke

Gudmundsveen

Litt nordvest for Enkenhus ligger Gudmundsveen. Denne plassen ble ryddet  og bygget omkring 1780 av Gudmund Evensen f. 1749. Han ble ved dom pliktet å rive husene, men plassen fortsatte å eksistere og er i dag to boenheter/småbruk.

Skartseterhagen

Røstøbruket

Røstøbruket var en av to husmannsplasser under Røstøen (tidligere Gregersbøle). Plassen lå på østsiden av elva ser en kanalen som gikk ned til Røstøbruket som lå rett øst for Gudmundsveen. P.A. Berger ble født her og hans foreldre var de siste som bodde her. P.A. Berger bygde Bergerkaféen i Reinsvoll sammen med sønnen Petter. 

Det er tufter etter kvern og bosted her beskriver Sigmund Kildal og halvparten av en kværnstein som ligger i kvernhusdammen.

Ei bjørnehistorie

En bearmann (en som gikk fra hus til hus og inviterte til bryllup og lignende) kom fra Rosetgrenda og skulle til Røstøen. Han kom over ei klopp over elva ved Røstøbruket, og i skogen mellom Bruket og Røstøen støkte han to bjørner. Han gjorde turen kort til Røstøen hvor gardsfolket satt ved dugurdsbordet. Røstøbonden var rask til å gripe børsa som hang på en knagg over senga, og dro på dør. Og der slutter historia ...

Sagvoldstranda og Styggedalen

Nord for Roksvoldbrua lå et bruk Sagvoldstranda. Det er nå nedlagt. Enda lenger nord lå Styggedalen

Jørnslåtten

På vestsia av elva sør for Sagvollbekken ligger Jørnslåtten. Her sto det tidligere ei lyu for høyet. Sigmund Kildal skriver ei historie om en gang eieren kom for å hente høy, fant han en omstreifer hengende under mønet (TOTN 1986 s. 42).

Linset

Det første huset som ble bygget etter at Linna kom i 1882/83 (Riksveg 4). Anette og Andreas Morterudstuen bygget stedet for Anettes ugift søstre Mina og Petrine. Dette ble et forsamlingssted for ungdom i alle aldre. Petrine solgte kaffe og de kunne få 10 store kaker for 10 øre. Et yndet tidsfordriv var å kaste på stikka. Huset brant ned i 1929. Mina som ennå levde brant inne. 

Stensrud, Linbu, Fagerhøy

Først i 1899-1900 kom det fler hus langs Linna, Antom Olsen Nyset (Nysetbakengen) bygde Stensrud sammen med Johan Ås (Rønås) og de hadde forretning her. Anton drev Stensrudbutikken til etter siste verdenskrig.  Han hadde også sitt knivmakerverksted der.

Linbu  ...

Fagerhøi ble bygd av Arne og Gustav Sengebusch. Petra og Mathilde bodde der og ble kallt Fagerhøykvinnfolka. De var døtre av Andreas Østby i Morterudstuen

Fram

I 1905 kjøpte Kristian Jensen Nyset hjørnetomta Fram og satte opp en bygning med forretning og bakeri i kjelleren. Datteren Juliane gift Strande drev Bakeriet noen år og etter henne broren Ludvik. Ludvik og konen Berthea drev forretningen under navnet Bertea Nyset, butikken skiftet eiere og den var i drift fram til 1973 ++.

Brurud

På vestsia av elva bygde sjersant Martin Olsen Rud (1835-1916) Brurud seinere kallt Lillo. Her hadde han utsikt til elva og kunne se fisken vake fra vinduene sine. Han skal ha tatt den største kjente ørretten i elva ved Djupsvingen. Den veide 5,5, kg. Martin var blikkenslager.

Kilder

Reinsvoll fra setter til tettbebyggelse av Sigmund Kildal (TOTN 1986) 

Roksvoll og Roksvollbruket av S. Kildal TOTN hefte 6 s. 451 

Totens bygdebok bind I