siden er under arbeid

En bryter ut kalkstein fra berggrunnen og borrer en hull i steinene. Til å begynne med brukte de handborr. De skyter ut med dynamitt og for å få passe store biter på 10-15 kg brukte de slegge. Var de for store ble de ikke gjennomvarme og for små stein kunne gjøre at det pakket seg i ovnssjakten og brenslet kunne slunkne. Steinen ble dradd opp manuelt med hjulvinde, seinere firehjulstraller som var motordrevet.

Gapovner

De gamle kalkbrenneriene hadde gapovner. Her ble stein og brensel lagt lagvis. Det ble tent opp i bunnen og de prøvde å stryre trekken slik at det holdt tempraturen og brant passe fort ut. Om natta måtte kalkbrenneren ta noen turer opp og se til ovnen. Etter et døgn hadde varmen kommet opp i rett tempratur.

Sjaktovner 

I Nyere tid kom sjaktovner der kunne de brenne kontinuerlig, På Gamme var det en 10 meter høy sjaktovn, men s på Blåvarp var den 5-6 meter høy. Ovnen hadde et fyrrom og uttaksplass, over der var det jernbjelker eller jernbaneskinner og ei rist oppå hvor stein ble fylt på.  Koks og kalkstein ble fylt på. 

se TBB V s. 44