Dreiekverner

I århundrer ble korn kvernet med dreiekverna inntil de tok i bruk vasskraft og de første bekkekvernene kom i bruk. De første kvernbrukene her i området er nevnt i to skinnbrev fra slutten av 1300 tallet. det er Sivesind og Hunn som har kverner langs elva. 

Bekkekverner

De eldste kvernstøene kunne bare brukes i flomperioder på våren og om høsten. Men langs Storelva eller Heksumelva som Hunnselva da var kallt fikk de andre muligheter. På slutten av 1700 tallet ble det snakk om "årgangsvatn". De laget demninger og basseng slik at de kunne ha drift hele året. 

Kvernkall

Kverna ble drevet av en kvernkall som kunne være en tilhugd furustokk som fungerte som en aksling. Den sto rett opp og ned og i bunnen hadde den flere fjøler som sto skråstilt. Denne stokken var festet i en kvernstein som lå med kvernsida ned mot en annen kvernsten som lå i en benk. Vatn ble ledet inn mot kvernkallen gjennom ei bratt renne. Når vatnet råkte fjølene på kvernkallen gikk kvernkallen rundt sammen med den øverste kvernsteinen. Kornet ble helt opp i ei renne og ble drysset ned i et hull i den øverste kvernsteinen. Kornet ble knust mellom kvernsteinene. Disse kvernene var i bruk fram til ca 1880. 

Mølle med vasshjul

Utover 1700 tallet ble de små gardskvernene erstattet av større møllebruk. Et vasshjul monteres på en horisontal aksling. 

Vanligvis ble det brukt et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Mange plasser ble det bygd en demning som sørget for en liten foss. Vannet ble ledet fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre. Et overfallshjul ble drevet rundt av vannets tyngde alene, disse var de vanligste. De var sterkere enn kvernkallen og kunne drive flere par kverner samtidig. I overfallshjulet kom vatnet inn i overkant av hjulet og fylte skålformede skovler med vatn og tyngden dreiv hjulet rundt. Kraften ble overført via en horisontal treaksel (hjulstokken) via en kobling til en vertikal aksling som var tilsluttet et kvernsteinspar i toppen. 

Underfallshjul var plassert direkte i elveløpet og dreide rundt ved at vatnet traff skrå skovler som var festet til hjulet. Den hadde ikke så stor effekt som overfallshjulene.

Kilder:

• Hunnselva fra Eina til Gjøvik, 1994 utgitt av Gjøvik historielag m.fl
• Wikipedia
• Lokalhistoriewiki