Reinsvoll

Fra sæter til Rensvold Brug 

Møllerbakken med mølla og saga i bakgrunnen
Møllerbakken med mølla og saga i bakgrunnen

Kart over garden Reinsvoll

Den gamle demningen er fortsatt i funksjon
Den gamle demningen er fortsatt i funksjon
A/L SETTEFISK Norges største settefiskanlegg og et pioneranlegg i sin tid. Den ble etablert i 1958 og hadde 10 – 12 ansatte på sommeren og 4-5 om vinteren. Det ble nedlagt i 2008 (Foto Samhold).
A/L SETTEFISK Norges største settefiskanlegg og et pioneranlegg i sin tid. Den ble etablert i 1958 og hadde 10 – 12 ansatte på sommeren og 4-5 om vinteren. Det ble nedlagt i 2008 (Foto Samhold).

Rensuold/Renn Setter var sæter til gårdene Igelsrud og Rustad, seinere Bakke på Ø-Toten, fra 1669. I 1794 fikk Jens Hagen bevilling til å sette opp ei sag her. Litt senere kom også et fargeri og ei mølle. Han lagde en tømmer-demning og gravde kanal ned til saga. Dette er der kraftstasjonen ble bygget i 1913. 

Et gardsbilde fra 1950 tallet. Foto Repro Mjøsmuseet R89-071-005
Et gardsbilde fra 1950 tallet. Foto Repro Mjøsmuseet R89-071-005

Saga ble flyttet opp til Jernbanen når den kom, for å lette transporten. Husmann og møller bodde i Møllerbakken. Der var det landhandel fra 1865-1913. Denne tida var dette sentrum i bygda. Den gamle stua på Møllerbakken brant i 1905 og ble gjenoppbygd som landhandel, kontor og bolig for bestyreren. 

Den siste mølla var oppført i 1898, og brant i 1959. Den ble da bygget opp igjen ved Jernbanestasjonen. Kraft-stasjonen leverte strøm til Jernbanen og Presteseter sykehus, og ble drevet til 1992. I 1905 hadde saga 35-40 ansatte og hadde store leveranser av materialer. 

Arbeidstokken 1909
Arbeidstokken 1909

Fototekst:

1. rekke fra venstre (sittende): 1. Even Vestlien, 2. Kristian Tullsveen, 3. Helmer Nedrud, 4. Kristian Nilsen Aspelien, 5. Hans Frøsaker, 6. Hans Bekkelien, 7. Johan Hagen (bestyrer), 8. Johan Smørstad, 9. Nils Heimdal, 10. Martin Børthus og 11. Torvald Løken (Møllemester).

2. rekke (stående): 1. Karl Alfstadsæter, 2. ukjent, 3. Karl Granum, 4. Maurits Vestlien, 5. Anton Gudmundsveen, 6. Julius Svendsen, 7. Hans Brustuen, 8. Karl Vestlien, 9. Karl Kristoffersen. (skulle vært en til her?)

Bakerst: Maurits Festad. Bildet er utlånt av Lars Skarseterhagen.

Her ser en "Raustugua" til høgre. Før halve huset ble flyttet opp i nye Reinsvoll sentrum.
Her ser en "Raustugua" til høgre. Før halve huset ble flyttet opp i nye Reinsvoll sentrum.

Det eldste huset på Rensvold, Raustugua, var arbeiderbolig og ble satt opp nede ved elva. Halvparten ble flyttet opp og ble første del av Gjestgiveriet/Hotellet (Sentrumsgata 8). Andre halvpart står fortsatt nede ved elva. I 1930 var virksomheten nede ved elva opphørt og John Tollefsrud kjøpte hele bruket i 1930 av Th. Hoel. John Tollefsrud (1885-1940) kom til Rensvold i 1921. 

Reinsvold Bruk ble den største virksomheten i sitt slag i Oppland. Demningen som står idag ble satt opp i 1937 av daværende eier John Tollefsrud. Sønnen Johan tok over Mølla og sagbruket. Sønnen Ole fikk skilt ut et området og drev Dammen camping.

Fra 60-tallet. Foto repro Mjøsmuseet R98-020-007
Fra 60-tallet. Foto repro Mjøsmuseet R98-020-007

DAMMEN CAMPING må også nevnes, et populært overnattings- og utfartssted i idylliske omgivelser og med gode fiskemuligheter.  I drift fra 1964 til 1994. 

Skytterhuset ved Dammen

I 1915 inngikk V-Toten Skytterlag en 20 års kontrakt med Reinsvold Bruk om ny skyttebane. Årlig leie var kr. 50,- (som ble ansett for mye på den tiden). Banen ble lagt til vestsida av Dammen og sørover. Skyteavstand var 100 m, 200 m og 400 m. I 1934 ble kontrakten fornyet for 21 år. En kan se rester av kulefangergropene langs turstien sydover. 

Skytterhuset ca 1954 (foto Rune Granlund)
Skytterhuset ca 1954 (foto Rune Granlund)

I 1950 begynte skytterlaget å se seg om etter et nytt område for skytebane. Et alternativ var Prøvenskogen. Eierne var Mathias Prøven og Arne Roset. Dette ble av ulike grunner ikke noe av og i 1956 fikk skytterlaget et nytt område av Kristian Villåsen og bygging av nytt område startet samme året