Dragerfløiten

Plasser mellom Roksvoll og Raufoss

Dragerfløiten rett nord for Kildal industriområde
Dragerfløiten rett nord for Kildal industriområde

Dragerfløiten

Nordfor Roksvoll og Styggedalen fortsetter Hunnselva gjennom lange fløyter og løker og det var slåtteland langs fløytene. Det lå slike fløyter både under Drager og Grimås også før området ble utbygd som søndre del av Raufoss sentrum. Grensa mellom Drager og Grimås gikk litt sør for Elverhøi (Rema 1000).  

Det var Rosetgardene som hadde mølle og sag i Hunnselva. Dragergardene hadde kvern og sagbruk i bekken Korta helt oppe ved Gaarderputten. På følyten var det slåttemark med løe og tømmervelter. Tømmerlyua til Drager sto sør for den nye gangbrua ved Prøven, mellom elva og riksvegen fram til 1930-åra.

Øvre Djupsvingen (foto: Rune Granlund)
Øvre Djupsvingen (foto: Rune Granlund)

Djupsvingen øvre

For flere generasjoner Raufoss-folk har Djupsvingen vært en yndet badeplass. Den øvre ligger et par kilometer sør for sentrum. Her var det dypere og litt farligere å bade og ble mest brukt av ungdommer og voksne. Det var en periode oppsnekret et eget stupebrett her. Både øvre og nedre Djupsvingen har vært gode fiskeplasser og enkle å komme til. Det er kort veg til tettbebyggelsen. Med den gode vannkvaliteten elva har i dag, og litt dugnadsinnsats kan øvre og nedre Djupsvingen bli bade- og boltreplass på ny.

Øvre Djupsvingen (foto: Rune Granlund)
Øvre Djupsvingen (foto: Rune Granlund)

Djupsvingen nedre

Den nedre Djupsvingen ligger like sør for sentrum og har fin sandbunn med flere grunne partier. Helt fram til sist på 1970-tallet var det et ytende badeliv her hele sommeren.  

Drikkevannskilde, klesvask og badeplass

Lenge var elva drikkevannskilde for store deler av Raufoss-folket. Husmødrene tok med seg storvasken. På egnede plasser kokte de skittentøyet i ei stor bryggepanne over en nying og skyllet vasken i elva. Om vinteren måtte det hugges hull i isen med øks slik at de fikk skyllet tøyet.

Fram til siste krig var det få som hadde innlagt bad, men hele sommeren var det elva som var den store badeplassen. Ungene kunne lære seg å svømme og folk i alle aldre møttes med nistekurver til avkjøling og avkobling etter dagens strev.

Djupsvingen (foto: Rune Granlund)
Djupsvingen (foto: Rune Granlund)
Rosetbruket/Prøven_R78-055-004 (Repro Mjøsmuseet)
Rosetbruket/Prøven_R78-055-004 (Repro Mjøsmuseet)

Rosetbruket  - Prøven - Graverud 

Prøven het tidligere Rosetbruket og på et kart fra 1827 er det avmerket som Graverud. Det var gardene i Roset som hadde grunn ned til elva og hadde kvern her. Navnet prøven kommer antagelig fra bosetningstia da de ville prøve om det egnet seg for korndyrking her.  Kvernhusdammen lå oppe ved Kildalbrua, hvor en fram til 1990 kunne se rester av stokkverket til demninga. Rester etter kvern og kanaler inn og ut av kverna.   

Det var ingen bru over elva mellom Drager og Rosetbruket før riksvegen kom i 1881/82. Da måtte de komme seg over elva ved å gå over demninga, men den hadde ikke rekkverk.


Rosethytten - Undomshytta Kjeldsrud

I området vest for elva der det i dag er Industriområdet Kildal var det før myrsomper og grusrygger. Her lå husmannsplassen Rosethytten. Kristoffer Halvorsen var husmann her. Hans kone hengte seg her, og han flyttet da den ettromsstua nærmere Roset. I dag er denne stua endel av ungdomshytta Kjeldsrud.

Kildal

Bruket Kildal lå på venstre side der du kjører inn til industriområdet Prøven. Huset som står der nå er nyere. 

Kildal ca. 1925 (foto Sigmund Kildal)
Kildal ca. 1925 (foto Sigmund Kildal)

Bygging av Riksvegen

Under arbeidet med Riksvegen i 1881 ble det kjørt mange gruslass fra grutaket i området Rosethytten/Kildal. Det var her den seinere forfatteren Knut Pedersen seinere Hamsun sto og noterte ned gruslassa som ble kjørt ut. Han skal ha vært kledd med svart bjojour og mansjettskjorte. En vegarbeider som het Harabakken fra Valdres skal ha mistet synet ved en mineringsulykke i dette grustaket. 

Kilder:

TOTN 1986: Sigmund Kildals artikkel, Langs Hune Å - Hunnselva fra Eina til Gjøvik, 1994