Raufoss folkeskole 

Tekst  -  se Skole

Boligpolitikk

Da ammunisjonsproduksjonen ble flyttet til Raufoss trengtes husrom. Den var en militær bedrift, og arbeiderne fulgte med virksomheten da den ble flyttet fra Akershus festning. Flere hus ble tatt i bruk som «mannskapsbrakker», og mange huseiere fikk leieboere. Aktiviteten på Raufoss avtok litt da unionen med Sverige ble oppløst, og behovet for husrom ble ikke så prekær. Opprustningens tid var forbi.

Men da det ble verdenskrig i 1914 økte aktiviteten. Patronfabrikken var en viktig bedrift som måtte øke sin produksjon, og forberede seg på en produksjon opp til det maksimale basert på mobilisert mannskap. Bedriften satte i gang bygging av kaserne og flere store brakker beregnet for militært mannskap med spisesaler og felles kjøkken. Disse var murbygninger, og den største brakka var på 899 kvm og besto av 32 beboelsesrom, kjøkken og spisesaler. To andre bygg var på 534 kvm hver, og hadde også kjøkken og spisesal. De fleste ble omgjort til leiligheter til fabrikkansatte. Den ene av brakkene ble noen år senere Raufoss første kinosal. I tillegg var det noen mindre trebygninger beregnet for kvinner og gifte arbeidere. Alle disse bygg ble senere revet.

Arsenalet

Flere store lagerbygninger, magasiner ble satt opp i 1900 og utvidet i 1902. Arsenalet bestod av totalt 12 bygninger, hver på 30x10 meter. I bygningene ble det oppbevart en stor mengde materiell. Kort oppsummert: nesten 30 kanoner og nær 200 forskjellige typer vogner for frakting av ammunisjon.

I tillegg ble det oppbevart over 35.000 «Skud». En ammunisjonsvogn for 7,5 cm feltkanon hadde plass til 64 skudd og veide over 2 tonn. Kort sagt var arsenalet Norges beredskapslager i tilfelle svenskene skulle angripe fra øst, komme inn Oslofjorden og få kontroll over Akershus og Norges hovedstad. Heldigvis ble løsrivelsen løst på en mindre så dramatisk måte. Men arsenalet var en del av Raufoss i lang tid framover, og bygningene ble ikke revet før etter krigen. På arsenaltomta ble den nye folkeskolen bygd på midten av 1960-tallet.

Den markerte setningen byttes ut med dette: Arsenalet ble bygd opp igjen på på "Stueløkka" i Tollerud. Noen av bygningene ble flyttet dit, og noen solgt på rot. Materialer fra Arsenalet og andre bygninger som ble revet ble godt benyttet i mange bygg utover 60 -70 tallet, i god Totensk gjenbrukstradisjon.